Nok en hyllest til bær: Pavlova

Jeg har sans for retter som fremhever råvarene. Det enkle er, som kjent, ofte det beste. Pavolva er en enkel kake eller dessert med få hemmeligheter. Marengsen skal smake marengs, kremen skal smake krem og bærene skal smake slik de gjør når de kommer rett inn fra skogen.

Man kan selvfølgelig eksperimentere. Med sjokolade og ulike typer eddik i marengsen. Med vanilje, lavendel og sitron i kremen. Men på denne tiden av året bør bærene få spille førstefiolin. Så kan man heller jazze opp krem og bunn til vinteren, når tilfanget av bær er å finne i fryseren.

Av samme grunn velger jeg en relativt lav marengsbunn. Oppskriften under kan gjerne dobles for slik å lage en større bunn. Mengden krem kan selvfølgelig også endres.

Pavlova med blåbær og bringebær

4 eggehviter

200 g sukker

0.5 ts salt

2 ts maizena

2 ts balsamicoeddik

3 dl kremfløte

0.5 ts vaniljesukker

1 ss sukker til krem

300 g friske bringebær

100 g blåbær

Pisk eggehviter og salt stivt. Tilsett sukker og pisk til massen blir seig og sukkeret er smeltet. Rør inn maizena og balsamicoeddik. Hell marengsmassen på et bakepapirkledd stekebrett og bruk en slikkepott til å forme en kakebunn. Stekes i 150 grader i ca 1 time. Bunnen skal være seig inni og helt sprø utenpå. La kaken avkjøles inni ovnen etter steking med ovnsdøren på gløtt.

Når kaken er avkjølt legges den på et serveringsfat. Pisk krem av fløte, vaniljesukker og litt sukker. Fordel kremen på kaken. Legg på rikelig med friske bær og server!

Bringebærmuffins med hvit sjokolade og rom

Jeg har laget muffins sammen med min datter. Jeg måler opp, og hun knekker egg, heller i og rører. Og prøvesmaker. I dag gikk smakingen over alle støvleskaft. Som forventet. Muffins med bringebær OG hvit sjokolade liksom... (Hun smakte imidlertid ikke på rom, bare så det er klart.) Det ble bare så vidt igjen nok til at røren ble sånn cirka slik den skulle være. Og det er slik:

Bringebærmuffins med hvit sjokolade og rom

(ca 20 små)

300 g mel

2 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

150 g sukker

2 egg

2 dl melk

50 g smør

80 g hvit sjokolade

150 g bringebær

2 ss brun rom

Brunt sukker

Bland mel, bakepulver, vaniljesukker og sukker. Smelt smør, ha i melk og tilsett vispet egg. Bland dette lett inn i de tørre ingrediensene. Ha i rom, hakket hvit sjokolade og bringebær (jeg deler bærene i to). Fordel i muffinsformer og strø over litt brunt sukker. Stek på 200 grader i 30 minutter.

Pasta med scampi

Denne uken er det min mann som har ansvaret for middagene. Vi kjører en ordning med middagsansvar annenhver uke. Demokratisk og fint. Politisk korrekt likestilling. Min mann er en langt bedre kokk enn det jeg er. Jeg kompenserer etter beste evne med kaker og denslags. Typisk.

Uansett: uken startet med en nykommer. Pasta med scampi. Vi spiste en barnevennlig variant, men for de som ikke trenger å mette barne-mager kan man med fordel dra på med ekstra chili og hvitvin. Det blir helt klart et snarlig gjensyn.

Pasta med scampi

500 g scampi (rå)

150 g babyspinat

500 g cherryomater

1 dl basilikum

1 dl hvitvin

4 ss olivenolje

3 fedd hvitløk

1 stk grønn chili

400 g spaghetti

salt&pepper

Kok pasta.

Finkuttet chili og hvitløk stekes i 3 ss olivenolje på lav varme til det blir blankt. Tilsett cherrytomater delt i to og stek i 3 minutter. Ha så i babyspinat og grovhakket basilikum, før hvitvinen helles på. Slå av varmen og la det surre under lokk i noen minutter.

Scampiene renses og stekes på middels sterk varme i 1 ss olivenolje til de er rosa, ca 1 minutt på hver side.

Skyll den ferdigkokte pastaen i rennende vann. Bland scampiene i tomat-blandingen, smak til med salt&pepper og hell over pastaen.

Spis!

Min mann kom nettopp hjem...

med dette:

Nå blir det sopp-fest i heimen!

Oliviers & Co på Storo

Jeg kan like gjerne innrømme det med det samme: jeg vet fint lite om oliven. Og olivenolje. Jeg vet at det er grønne og sorte oliven og at noen smaker godt, mens andre ikke smaker i det hele tatt. Jeg vet at det finnes dyr og billig olivenolje. Og at prisen gjerne henger sammen med kvalitet. Jeg vet at vi for noen år siden hadde en olje fra Oliviers & Co i Stavanger, og at denne smakte fantastisk mye bedre enn de vi har hatt siden. And that's about it.

Nå har Oliviers & Co åpnet ny butikk på Storo Storsenter. Et helt lite eldorado av olivenoljer som får Ybarra og de andre variantene på dagligvarebutikkene til å fremstå som smakløs rapsolje. Dessuten har de nydelig balsamico og spennende kryddersalt. Med mere. Betjeningen er kunnskapsrik og imøtekommende. Og tålmodig. Jeg hadde hundre spørsmål og lett beslutningsvegring, men fikk kyndig veiledning mens jeg smakte på olje etter olje. Da jeg til slutt konkluderte med å gå for en relativt mild fransk variant, grep min snille mor (som var med på shopping) resolutt tak i flasken og puttet den i en gavepose sammen med flere andre godsaker. En gave i anledning det tidligere omtalte papirbryllupet. Takk, snille gode mamma !

Godsakene, som tilslutt fylte to poser, ble testet ut i helgen.

Olivenoljen er en Château de Panisse fra Aix-en-Provance i Provence. Smaken skal ha hint av mandel, pære og eple. At oljen er laget av oliventypene aglandau og verdale sier meg ikke så mye, men forteller meg om ikke annet at jeg har mye å lære. Oljen hevet kvaliteten på en allerede velsmakende caprese med mange hakk. Vår nye venn fra Middelhavet vil nok bli et kjærkomment innslag på middagsbordet utover høsten.

Vi fikk også et kryddersalt bestående av tørket havsalt, merian, tomat, gressløk og løk. Som på anbefaling fra butikken ble blandet med en olivenolje med basilikum. Ikke overraskende (særlig tatt i betraktning at vi allerede hadde prøvesmakt i butikken...) passet smakene perfekt sammen. Fin-fin dressing på salater og pasta, men heller ikke dumt i kombinasjon med et godt brød. Litt oppskåret surdeigsbrød og en skål med kryddersalt og olje er en grei sak å slenge på bordet når man får gjester og det fortsatt gjenstår en del arbeid på kjøkkenet før maten er klar.

De andre posene med kryddersalt og glasset med oliven (forøvrig av typen Nocellara del Belice...) er foreløpig ikke tatt i bruk, men vil nok også utløse tilsvarende begeistring - tatt i betraktning kvaliteten på de øvrige produktene.

Spesialforretninger, lik Oliviers & Co, skal man ta godt vare på. Syns jeg. Ikke bare leverer de produkter som dagligvare-mafiaen ikke har i sitt sortiment. De har også kunnskap om det de selger. Jeg lærte faktisk en hel del om oliven og olivenolje i løpet av besøket på Storo. Og entusiasmen som selgeren viste for sine varer smittet over på meg. Jeg kjenner at jeg har lyst til å kjøpe en bok om oliven. Lære om ulike typer. Om hvordan oliven utvikler seg gjennom en sesong. Om fremstilling og lagring av olje. Om forskjeller mellom franske og italienske produkter. Og så videre. Men mest av alt har jeg lyst til å smake mer. Så Oliviers & Co: I'll be coming back for more.

Olivenolje, Château de Panisse

Urtesalt og olivenolje med basilikum

Pannekaker

Alle nordmenn har et forhold til pannekaker. Jeg velger derfor å se på pannekaker som en del av norsk mattradisjon. Da jeg vokste opp var onsdager ukens kulinariske høydepunkt. Onsdager var nemlig pannekake-dag. Pannekaker og tomatsuppe. I dag har jeg en noe mer avdempet entusiasme for pannekaker som middag. Visst er det godt, men passer det ikke egentlig bedre som dessert? Like fullt står pannekaker stadig på menyen her hjemme. Primært grunnet en uslåelig kombinasjonen av at det er kjapt av lage av ingredienser som alltid står klare i kjøleskapet og at min datter liker det. En medfølgende tomatsuppe ville dratt opp sunnhetsfaktoren på pannekake-middagen. Den kombinasjonen har imidlertid ikke slått helt ann i heimen. Min datter velger å ikke forholde seg til mat hun opplever som vanskelig å spise. Min mann responderer på forslag om tomatsuppe med et skeptisk blikk. Og sånn objektivt sett er det kanskje smaker som ikke åpenbart går perfekt sammen.

Pannekaker er et globalt fenomen. Jeg har spist banana-pancake på en backpacker-café i India, pannekaker med lønnesirup i en kantine i New York og crêpes på et creperie i ... London (her burde jeg kanskje skrevet Paris, men det ville i så fall vært en løgn). Den norske varianten er ikke ulike franske crêpes, men våre pannekaker er tykkere og (etter min mening) mer smakfulle.

Jeg lager oftest pannekaker uten oppskrift. Men de blir et par hakk bedre dersom jeg bruker min manns oppskrift. Den følger her:

Pannekaker

3 egg

2.5 dl hvetemel

5.5 dl melk

1 ts salt

2 ss sukker

1 ts vaniljesukker

1 ss smeltet smør

Bland sammen alt det tørre, spe i melken, ha i egg og smeltet smør. Stek på middels høy varme.

Neste gang jeg skal lage pannekaker vil jeg imidlertid prøve en litt sunnere frokost-variant. På bloggen Henriette sin har jeg funnet en variant som ser ut til å være saftig og god - med havregryn og cottage cheese. Oppskriften ligger her.

En fiske-opplevelse

Det kommer ikke til å bli mange innlegg om fisk på denne bloggen. Husets sjefskokk (les: min mann) spiser nemlig ikke fisk og jeg bruker sjelden tid på å lage mat som jeg må spise alene. Nå kommer imidlertid et innlegg om fisk.

I går ble jeg nemlig invitert på fiskemiddag av en god venninne. Ovnsbakt laks i en koriander-, chili- og ingefær-marinade basert på soyaolje og fiskesaus. Med ris og grønnsaker. Jeg har hatt en grunnleggende skepsis til laks etter å ha fått servert tørre varianter litt for ofte. Men min venninnes utgave feide all tvil av banen - den var super-saftig og svært smakfull. Hemmeligheten er vel, som alltid, gode råvarer, varsomhet med varmen og smarte smakssammenestninger.

Takk M!