Pannekaker

Alle nordmenn har et forhold til pannekaker. Jeg velger derfor å se på pannekaker som en del av norsk mattradisjon. Da jeg vokste opp var onsdager ukens kulinariske høydepunkt. Onsdager var nemlig pannekake-dag. Pannekaker og tomatsuppe. I dag har jeg en noe mer avdempet entusiasme for pannekaker som middag. Visst er det godt, men passer det ikke egentlig bedre som dessert? Like fullt står pannekaker stadig på menyen her hjemme. Primært grunnet en uslåelig kombinasjonen av at det er kjapt av lage av ingredienser som alltid står klare i kjøleskapet og at min datter liker det. En medfølgende tomatsuppe ville dratt opp sunnhetsfaktoren på pannekake-middagen. Den kombinasjonen har imidlertid ikke slått helt ann i heimen. Min datter velger å ikke forholde seg til mat hun opplever som vanskelig å spise. Min mann responderer på forslag om tomatsuppe med et skeptisk blikk. Og sånn objektivt sett er det kanskje smaker som ikke åpenbart går perfekt sammen.

Pannekaker er et globalt fenomen. Jeg har spist banana-pancake på en backpacker-café i India, pannekaker med lønnesirup i en kantine i New York og crêpes på et creperie i ... London (her burde jeg kanskje skrevet Paris, men det ville i så fall vært en løgn). Den norske varianten er ikke ulike franske crêpes, men våre pannekaker er tykkere og (etter min mening) mer smakfulle.

Jeg lager oftest pannekaker uten oppskrift. Men de blir et par hakk bedre dersom jeg bruker min manns oppskrift. Den følger her:

Pannekaker

3 egg

2.5 dl hvetemel

5.5 dl melk

1 ts salt

2 ss sukker

1 ts vaniljesukker

1 ss smeltet smør

Bland sammen alt det tørre, spe i melken, ha i egg og smeltet smør. Stek på middels høy varme.

Neste gang jeg skal lage pannekaker vil jeg imidlertid prøve en litt sunnere frokost-variant. På bloggen Henriette sin har jeg funnet en variant som ser ut til å være saftig og god - med havregryn og cottage cheese. Oppskriften ligger her.