Tjukk-snipp

Jeg har vokst opp i et hjem hvor mat og matlaging har stått sentralt. Min mor er kokk av yrke og det må vel også sies om min mormor. Siden jeg var barn har begrepet familiehygge vært synonymt med gode matopplevelser, enten rundt middagsbordet, i sofaen en lørdagskveld eller med en god nistepakke i fanget.

Min mormor har et imponerende arsenal av bake-oppskrifter. Som fortsatt brukes flittig, til glede for barn, barnebarn, oldebarn, venner og naboer. En del av disse oppskriftene finnes ikke i moderne kokebøker. Mormor kaller det gammeldags mat. Jeg kaller det tradisjonsmat og har et ønske om å ta vare på oppskifter og teknikker. Blant annet gjennom denne bloggen.

Første runde er tjukk-snipp. En klar favoritt hos min datter, som begynner å mase om "nipp" så snart hun ser sin oldemor. Søtt og godt, og enkelt å håndtere for en liten barneneve. Mormor er rutinert, og har derfor alltid en ladning liggende i fryseren.

Tjukk-snipp

(stor oppskrift)

2 kartonger kremfløte

0.5 liter lettrømme

3.5 dl sukker

6 ts hjortesalt

ca 1200 g hvetemel

Hjortesaltet blandes i lettrømmen. Rør inn fløte og sukker. Tilsett hvetemel til deigen blir samarbeidsvillig. Kjevle ut stykker av deigen til ca 3 mm tykkelse. Lag en lang papp-strimmel som er ca 6 cm bred. Legg denne på den utkjevlede deigen slik at du kan skjære rette streker med et riflet skjærehjul (mormor kaller skjærehjulet en trinse). Legg deretter papp-strimmelen på skrå og skjær slik at du får ruterformede stykker (eller leiver, som min mormor sier). Legg stykkene på stekebrett og strø gjerne på litt sukker. Stekes på 250 grader i 8-10 minutter.

Den ferdig utkjevlede deigen skjæres først på langs med et riflet skjærehjul.

Og så på tvers slik at stykkene, eller leivene, får ruter-form.

Biscotti

Biscotti er som kjent en kjeks fra Italia, eller nærmere bestemt Toscana. Ordet biscotti betyr visstnok "stekt-to-ganger" og det bør derfor ikke komme som en overraskelse på noen at denne kjeksen egentlig skal stekes i to omganger. På den måten blir de super-tørre og holder seg lenge. Siden langvarig oppbevaring av søtsaker sjelden er en problemstilling her hjemme bruker jeg en oppskrift hvor kjeksen kun stekes én gang. Jeg syns de blir tørre nok, men kjeksen spises opp lenge før jeg får sjekket hvordan de holder seg på sikt. Og siden jeg allerede har jukset med stekingen kan jeg like gjerne følge opp med en jukse (n)espresso fra Nestlé til å dyppe biscottien i.

Biscotti

3 egg

200 g sukker

200 g mandelsplitter

2 ts vaniljesukker

1,5 ts bakepulver

0.5 ts salt

Sitronskall av 1 sitron

400 g mel

Pisk eggedosis og vend inn de tørre ingrediensene slik at du får en fast deig. Rull deigen til lange pølser som klemmes lett ned på bakepapiret. Stek på 175 grader i ca 35-40 minutter. Skjær de ferdigstekte pølsene i passe kjeks-stykker umiddelbart etter steking og legg de til tørk et par timer.

Mandler og mango

Som det kanskje fremkommer av tidligere blogg-innlegg er mango en av mine frukt-favoritter. Proppfull av A-vitaminer og samtidig rik på C-vitaminer. Men mest av alt veldig søtt og godt. En oppskjært mango er etter min mening et bra bidrag til frokost eller lunsj, særlig sammen med en neve nøtter. Mandler gir god dose sunt fett, proteiner, B- og E-vitaminer samt jern og andre mineraler. En fin og kjapp start på dagen, eller en energi-boost klokken 12.

Middagstips fra mektige Trine

En svært god inspirasjonskilde til gode, relativt enkle middager er Trines mektige matblogg. Daglige oppdateringer om mat laget av tilgjengelige råvarer, med gode oppskrifter og fine bilder.

Oppskriften på kjøttdeiggrateng med tomater, løk og squash ble testet ut i forrige uke. Tilbakemelding fra mann og datter åpnet for en snarlig reprise, så i dag kjørte vi en runde to. Denne gangen med karbonadedeig. Og mandelpotetmos. Enkelt, rimelig og velsmakende. Og gjennomførbart selv med to ettermiddagsslitne barn på kjøkkenet.

Trines oppskrift finner du her.

Bær au naturel

Sånn apropos bær:

Bær kan brukes til mye. I omformet tilstand, som syltetøy, saft eller gele. I søte bakverk og desserter. Og som smakstilsetting i sauser og denslags. Men hvis man virkelig skal nyte smaken av bærene bør de inntas au naturel. Eller, som her, i all enkelhet sammen med litt frokostblanding og skummelt kultur.

Sistnevnte må forresten klassifiseres som fastfood, dette hiver du sammen før en rekker å si quarterpounder.

Hobby: bær

Jeg er for tiden opptatt av bær.

Rett utenfor stuedøra bugner det av alskens godsaker. Lyser mot meg i sterke farger og ber om å få bli med meg hjem. Det ville vært ufint å avslå. Så jeg bøyer meg ned og kjenner at sanker-mennesket i meg vokser. Kan hende er det et undervurdert ur-innstinkt. Uansett, la meg slå et slag for bærplukking:

1. Bær smaker godt! Blåbær i skogen har mye mer smak enn de store sakene med lyst bær-kjøtt som man kjøper i butikken. Og hjemmelaget syltetøy kan ikke sammenlignes med det industrielle. Sorry Stabburet, men Noras hjemmelagde smaker ikke hjemmelaget.

2. Å plukke bær er bra for hodet. Meditasjon og denslags har aldri vært min greie. Men jeg liker jo å la tankene fly. Og å føle at jeg slapper av sånn tankemessig. Når jeg står der med hodet ned i blåbærlyngen føler jeg at dette må være en slags form for nordisk meditasjon. Neppe dokumentert, men sikkert sunt!

3. Bærplukking er en fin barneaktivitet. Min datter elsker å plukke bær. Hennes forståelse av begrepet "kortreist mat" innebærer at maten går rett fra busken/lyngen og ned i magen, uten å ta turen innom kjøkkenet. Faren er selvsagt at det følger med litt mark og lyng ned i barnemagen, men det får stå sin prøve. Motivasjonen for å gå på tur øker iallefall betraktelig når en liten barnehånd kan forsyne seg fritt av "tringebæj" underveis.

4. Frisk luft er sjelden feil.

5. Det er gratis.

6. Bær er sunt. Veldig sunt. Gammelt nytt, men like fullt noe jeg planlegger å skrive mer om senere.

Römertopf

Vi fikk en leirgryte av typen Römertopf til jul av min snille mormor. Den er helt genial! Supersaftig kylling-middag med minimal arbeidsinnsats til godt under hundrelappen. Jeg gjør det slik:

Sitronkylling i leirgryte

1 hel kylling (jeg kjøper en billig frossen kylling og legger den til tining et døgn, det fungerer utmerket)

1 sitron

1 neve friske urter (fritt valg, jeg har brukt timian, rosmarin og basilikum)

2-3 gulrøtter

6 sjalottløk

Legg leirgryta (Römertopf-gryta) i kaldt vann.

Press en finger inn under skinnet på kyllingen ved hodeenden. Lag lommer og putt inn sitronbåter fra en halv sitron og hakkede urter.

Legg kylingen i gryta sammen med gulrot og sjalottløk. Press over den andre halve sitronen og dryss på litt salt og pepper.

Sett gryta i kald ovn, skru på til 200 grader og stek i ca halvannen time (avhengig av størrelsen på kyllingen).

La kyllingen hvile i 10 minutter før den skjæres opp. Kraften som blir liggende i bunnen av leirgryten blir god som saus.

Svært saftig, svært enkelt og minimalt med fett (for de som er opptatt av det).