Kringle-klassiker

Min mors kringle har fulgt meg gjennom barndommen. På skolefester og idrettsarrangement, ved helgebesøk, i nistepakka på fjelltur, på ettermiddagstur til setra og på helt ordinære hjemme-kvelder.

Opp gjennom min oppvekst har altså et stort antall rykende ferske kringledekte stekeplater med kjøkkenhåndkle over og en kopp melis i midten forlatt heimen. Og stekeplatene har i all hovedsak returnert uten følge av annet spiselig materie enn enkelte smuler og melisflekker.

Kringla er genial fordi den er enkel å transportere, relativt kjapp og enkel å lage (iallefall i følge min mor) og den har en smak som "alle" liker. Hermetegnene er egentlig overflødig. Jeg kjenner ingen som ikke liker fersk gjærbakst. Særlig når den er passe søt og enkel å spise slik som denne.

Kringle
6 dl melk
100 gram margarin
50 gram gjær
2 dl sukker
0.5 ts hjortesalt
Mel til deigen kan eltes uten å klisse

Bland gjær i fingervarm væske, tilsett sukker, hjortesalt og mel. Elt. Heves i halvtime før trilles ut til en lang pølse på omlag 60 centimeter. Kjevle pølsa flat og strø på sukker og kanel. Gjerne også litt vaniljesukker. Rull sammen deigen og legg den i en ring på stekeplata. Klipp hakk i pølsa. Ikke tvers av, men klipp fliker som fortsatt henger fast i bunnen med ca 3 cm mellomrom. Flikene legges vekselsvis til høyre og venstre side. Etterhev i en halvtime før kringla stekes midt i ovnen på 200 grader. 20 minutter minutter senere er kringla klar.

Bursdagsmiddag

Min mann er en dyktig amatør-kokk. Han tryller frem fantastiske retter på kjøkkenet, og jeg lar meg skjemmes bort. I anledning min fødselsdag i går sto elg på menyen. Intet mindre enn 800 gram indrefilet av en ung elg. Fulgt av en god viltsaus, asparges og rosenkål, mandelpotetmos og tyttebær. Ikke overraskende: det smakte fantastisk.

Kvinnedagen oppsummert

Jeg liker 8. mars. Mest av alt fordi det er min fødselsdag, men også på grunn av at denne dagen alltid genererer debatter og meningsytringer om kvinner, kjønn og likestilling.

På søndag skrev Aftenposten om at stadig flere yngre kvinner er "helt husmorhappy" og velger bort jobb og karriere til fordel for tid med barna. Og for å lage mat, rydde, vaske og pynte hjemme.

Ingunn Yssen og Marie Simonsen er ikke særlig husmorhappy. De påstår tvert imot at morsrollen gjør kvinner mindre lykkelige enn menn. Ifølge Yssen og Simonsen kommer kvinner med barn dårligere ut på "alle statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke". Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at de damene som gjennom hele livet setter jobben først, både vil tjene mer og nå høyere opp på karrierestigen. Men jeg nekter å tro at "alle statistikker" konkluderer med at disse damene også har mer og/eller bedre fritid og er mer lykkelig. Jeg merker meg imidlertid at lykketrollet Simonsen, som verken har mann eller barn, tjente nesten tre ganger mer enn Ingunn Yssen, som har barn.

I Frankrike er det filosofen Elisabeth Badinter som angriper husmorhappy-trenden. Trenden er del av en back-to-the-nature bevegelse som reduserer kvinnen til et slags dyr. Badinter hevder at det har vokst frem en reaksjonær allianse mellom naturvernere, naturalistiske feminister og amme-foreninger som kjemper mot papirbleier, tidlig start i barnehage, ferdiglaget barnemat, p-piller og fødsel med bedøvelse. Alt dette gir barnet prioritet fremfor kvinnens egne behov, og skaper det Badinter kaller en konflikt mellom kvinnen og moren. Jeg tenker på ulike leger, jordmødre og helsesøstre jeg har møtt, og skjønner hva Badinter snakker om. Samtidig kan vel kvinnen og moren ta en prat og enes om et kompromiss som gjør begge parter relativt happy, eller hva?

Hanne Nabintu Herland syns på sin side at vi trenger en pause fra kvinnekampen og anbefaler at vi heller bruker kvinnedagen til å gi våre menn en seksuell overraskelse.

- Lett for deg å si, tenker kanskje den ugifte Marie Simonsen, den skilte Ingunn Yssen og enken Elisabeth Badinter.

Anti-Fedon-Brownies

Det bakes en hel del i heimen. Som en tidlig start på feiring av kvinnedagen har dagens kjøkkenaktiviteter resultert i brownies og crème brûlée.

Fedon Lindberg ville nok kanskje påstått at jeg baker litt for mye. Men det bryr jeg meg ikke veldig mye om. For å understreke nettopp det legger jeg ut oppskriften på mine Anti-Fedon-Brownies. Disse blir alltid vellykket. Og de tåler godt å fryses.

Brownies
6 egg
0.25 ts salt
8 dl sukker
250 g smør
1 dl bakekakao
6 dl hvetemel
1,5 s bakepulver
1 ts vaniljesukker
200 g nøtter

1. Visp egg og salt litt først, tilsett sukker og pisk eggedosis.
2. Smelt smør på lav varme, rør i kakaoen. Avkjøl litt.
3. Sikt hvetemel, vaniljesukker og bakepulver i eggedosisen, vend forsiktig inn. Tilsett smør/kakao-blandingen.
4. Hakk nøttene og vend disse inn i røren
5. Ha røren i en papirkledd langpanne. Stek på 180 grader i 30-35 minutter.

Smaker aldeles fortreffelig som den er, og på grensen til det geniale i følge med en god vaniljeis.

Fletteloff

Fletteloff er enkelt å lage, smaker godt og ser bra ut. Her er min enkle oppskrift:

Fletteloff

2 stykk

1 pakke (50 g) fersk gjær

3 ss smør (jeg bruker alltid Tine smør)

2 dl h-melk

2 dl vann

1 ts salt

mel til deigen kan eltes

egg og valmuefrø

Bland gjær med melk og vann som holder 38 grader. Ha i salt og mel. Elt til deigen er smidig. La heve til dobbelt størrelse - gjerne 1 time. Del deigen i 6 like store emner. Trill dem ut til pølser på lengde med langsiden på stekeplaten. Flett 3 og 3 pølser. La dem etterheve i 45 minutter. Pensle med egg og strø på valmuefrø.

Stek midt i ovnen på 225 grader i 20-30 minutter.

Lapper, aka sveler

En av mine favoritter som barn var mammas lapper. På vestlandet er disse bedre kjent som sveler.

Lapper er basert på surmelk. Melken med det lite flatterende navnet er fast inventar i vårt kjøleskap. Jeg ikke drikker vanlig melk, men foretrekker den sure varianten. Og har man bare surmelk tar det kun minutter å lage lappe-røre. Her er min mors oppskrift, lett modifisert av undertegnede:

Lapper/sveler

2 egg

1 kopp sukker

3 kopper surmelk

3 kopper mel

1 ts natron

0,5 ts hornsalt

50 gram smeltet smør

La røren stå i 1o minutter før lappene stekes i panne på middels sterk varme. Spises enten som de er, med syltetøy eller med brunost.

Koteletter

Matlysten har ikke har vært på topp de siste dagene, men desto viktigere er det med god og fristende mat. I går lagde min mann en av mine favoritter: ovnsbakte koteletter med gremulata!




Saftige svinekoteletter med masse smak, laget av rimelige og lett tilgjengelige råvarer. Gremulata er en blanding av hvitløk, sitron og persille og er kanskje mest kjent som tilbehør til den klassiske nord-italienske kalveretten Osso Bucco. Trikset er bare å sørge for at kotelettene ikke blir tørre. Min kjære serverer retten med ovnsbakte tomater, sjarlottløk og roasted potatoes.