Semulegrøt og kappspising

Min datter er skeptisk til grøt. Jeg tror det er konsistensen hun reagerer på. For henne er grøt-konsistens ensbetydende med babymat, og det er hun bare sååå ferdig med.

Min sønn, derimot, elsker grøt. Heldigvis, tatt i betraktning at han ennå ikke er 8 måneder, og at tannsettet foreløpig består av to små riskorn som går i ett med tannkjøttet. Han er i det hele tatt ikke veldig kresen, men spiser det meste. Så lenge maten oppfyller to ufravikelige kriterier: det må være grøt- eller puré-konsistens på sakene, og det må smake søtt. Vi trodde en stund at han ikke ville spise middagsmat, men så lenge middagen er godt most og dyppet i en søt fruktmos går det ned på høykant. Grøt er imidlertid en klar favoritt. Dersom Askeladden på ny blir utfordret til kappspising av grøt med troll eller lignene bør han ta seg en tur hjem til oss. Lillebror har et triks eller to å lære bort.

Uansett. Yngstemanns appetit for grøt har fått storesøster til å fundere. Hvordan kan han spise så mye av noe som ikke smaker godt? Kan det være at han får en grøt som smaker annerledes enn den de voksne prøver å lure meg til å spise? Og hva er det med all skryten han får når han spiser? Mamma og pappa syns åpenbart det er helt fantastisk at noen tar seg noen skjeer grøt. For det er jo ikke det at jeg ikke kan, hvis jeg vil. Kan hende jeg skulle spise et par skjeer for å vise både store og små hvem som egentlig er best på grøtspising her i huset?

En porsjon semulegrøt kom på bordet. I de spennende tallerkene som mormor har kjøpt, med Putte i blåbærskogen på. Lillebror hev innpå i kjent stil. Storesøster følte nok at hun hadde et konkurransefortrinn ved at hun hadde knabbet til seg favorittskjeen med mummi på - den lillemann egentlig spiser kveldsmat med. Men dessverre. Allerede etter to munnfuller måtte hun gi tapt. Grøt er for babyer uten tenner. Storesøster må bare leve med at lillemanns grøtspising applauderes, mens hennes kunstykker forbigås i stillhet. Spising av parmesan, eggerøre og syltetøy, stående på én fot i Ikea-stolen, det er for et mer avansert publikum. Slik er det å være et misforstått geni.

Semulegrøt

1 l melk

1.25 dl semulegryn

3 ss smør

2 ss sukker

(0.5 ts salt)

Kok opp melken i en kjele. Skru ned varmen og visp i semulegrynene. Rør godt og ofte slik at grøten ikke blir klumpete eller svir seg i bunnen av kjelen. La koke på svak varme i 10 minutter. Rør inn smøt og sukker, og eventuelt salt. Jeg dropper saltet hvis junior skal spise.

Server varm slik den er til småttiser, eller med litt sukker for dem som er store nok til å betale tannlegeregningen selv. Eller la den avkjøle og server med rød saus eller varme bær.