Kvinnedagen oppsummert

Jeg liker 8. mars. Mest av alt fordi det er min fødselsdag, men også på grunn av at denne dagen alltid genererer debatter og meningsytringer om kvinner, kjønn og likestilling.

På søndag skrev Aftenposten om at stadig flere yngre kvinner er "helt husmorhappy" og velger bort jobb og karriere til fordel for tid med barna. Og for å lage mat, rydde, vaske og pynte hjemme.

Ingunn Yssen og Marie Simonsen er ikke særlig husmorhappy. De påstår tvert imot at morsrollen gjør kvinner mindre lykkelige enn menn. Ifølge Yssen og Simonsen kommer kvinner med barn dårligere ut på "alle statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke". Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at de damene som gjennom hele livet setter jobben først, både vil tjene mer og nå høyere opp på karrierestigen. Men jeg nekter å tro at "alle statistikker" konkluderer med at disse damene også har mer og/eller bedre fritid og er mer lykkelig. Jeg merker meg imidlertid at lykketrollet Simonsen, som verken har mann eller barn, tjente nesten tre ganger mer enn Ingunn Yssen, som har barn.

I Frankrike er det filosofen Elisabeth Badinter som angriper husmorhappy-trenden. Trenden er del av en back-to-the-nature bevegelse som reduserer kvinnen til et slags dyr. Badinter hevder at det har vokst frem en reaksjonær allianse mellom naturvernere, naturalistiske feminister og amme-foreninger som kjemper mot papirbleier, tidlig start i barnehage, ferdiglaget barnemat, p-piller og fødsel med bedøvelse. Alt dette gir barnet prioritet fremfor kvinnens egne behov, og skaper det Badinter kaller en konflikt mellom kvinnen og moren. Jeg tenker på ulike leger, jordmødre og helsesøstre jeg har møtt, og skjønner hva Badinter snakker om. Samtidig kan vel kvinnen og moren ta en prat og enes om et kompromiss som gjør begge parter relativt happy, eller hva?

Hanne Nabintu Herland syns på sin side at vi trenger en pause fra kvinnekampen og anbefaler at vi heller bruker kvinnedagen til å gi våre menn en seksuell overraskelse.

- Lett for deg å si, tenker kanskje den ugifte Marie Simonsen, den skilte Ingunn Yssen og enken Elisabeth Badinter.