Gul kake

Gul kake. Also known as (aka) Ninas drømmekake. Aka nøttekake med gul krem. Aka suksessterte. Min manns favorittkake. Min mors oppskrift.

Bunn

250 g malte mandler

250 g melis/sukker

5 stivpiskede eggehviter

Eggehviter og sukker piskes til marengs. Mal mandlene i blenderen på mikseren, rør inn i marengsen og stek i en 26 cm form, på 200 grader i 30 minutter.

Gul krem

125 g sukker
5 eggeplommer
1 dl fløte
2 ts vaniljesukker
150 g smør


Gi sukker, eggeplommer og fløte et oppkok mens du pisker/rører hele tiden. Ta av plata og sett kjelen i kaldt vann slik at det blir litt avkjølt et par minutter. Rør inn smør og vaniljesukker. Legg gelatin i kaldt vann slik at de løses opp (3-4 minutter). Klem ut vannet av de nå geleaktige gelatinplatene og legg det i 5 ss kokvarmt vann. Gelatinplatene vil da bli helt oppløst. Hell i blandingen i en tynn stråle i krem-blandingen under omrøring. Sett det til videre avkjøling. Når det er helt kaldt (et par timer i frysen) piskes det opp igjen i mikser. Smør på kaka.

Genial brødoppskrift

Jeg har allerede skrevet om brødoppskriften fra Jim Lahey fra The Sullivan Street Bakery. Men jeg må skrive om dette brødet igjen, og denne gangen også gjengi oppskriften.

Godt brød er viktig. Til helgefrokosten, til rekesmørbrødene og til suppelunsj. Jeg betaler gjerne 40-50 kroner for et godt brød, men det siste året har vi hatt et problem. Det er ikke skikkelig gode brød å oppdrive her i nærheten. Coop-kjeden og Kiwi har brød som er helt greie til matpakken, men ikke noe som ligner luftige landbrød med hard og sprø skorpe. Meny fører brød fra United Bakeries, men heller ikke de selger landbrød-varianten (selv om United har et knall-godt landbrød). Brødmangel kan som kjent føre til demonstrasjoner, opptøyer og franske revolusjoner så problemet måtte løses.

Løsningen skulle vise seg å være svært enkel. Faktisk så enkel at den er piece of cake også for ikke-bakere.

14-15 timer før jeg trenger brødet ta jeg frem en bakebolle. Dette skjer typisk på ettermiddagen i forlengelsen av middagsryddingen. Jeg heller følgende i bakebollen:

500 g hvetemel

4 dl vann (ikke bruk helt kaldt vann, la det være litt lunkent)

0.25 ts tørrgjær

1 ts salt

Jeg bruker en tresleiv eller lignende til å røre ingrediensene lett sammen. Her er det ikke snakk om å røre sammen en deig, jeg sørger kun for at ingrediensene er sånn noenlunde blandet. Så dekker jeg bollen med gladpack og et rent kjøkkenhåndkle. Totalt tidsforbruk: mindre enn 5 minutter.

Blandingen står natten over, i pluss/minus 12 timer på et lunt sted. (Helst pluss). Brødblandingen skal da ha hevet seg en god del. Jeg strør så litt hvetemel på kjøkkenbordet og bruker en slikkepott for å få den ferdighevede brødblandingen ut av bakebollen og ut på kjøkkenbordet. Blandingen vil være veldig klissete, akkuratt slik den skal være. Den skal nemlig ikke eltes, kun brettes lett sammen. Brettingen handler mest om å samle den runde deigen til en firkant og er langt enklere å utføre enn å forklare. Bloggen Mat på Bordet har tatt bilder av brettingen her. Ta tak i ytterkanten av den runde deigen og brett inn mot midten. Gjør det samme på motsatt side. Snu deigen 90 grader og gjør det samme. Ta frem kjøkkenhåndkle som ble brukt under hevingen og strø på hvetemel. Legg deigen oppå kjøkkenhåndkle og pakk deigen godt inn i håndkle. Tidsforbruk inkludert vasking av kjøkkenbenk og bakebolle: 10 minutter.

Så skal det heve i 2 timer til. Etter halvannen time finner jeg frem en stålkjele med lokk. Det beste ville nok vært å bruke en jerngryte, eller kanskje en keramisk form eller pyrex, men det har jeg ikke. Og stålkjelen min funker helt fint. Denne setter jeg inn i stekeovnen, med lokket på, og setter ovnen på 230 grader.

Etter en halvtime i ovnen tar jeg ut den nå glohete kjelen. Jeg tar av lokket og bruker kjøkkenhånkle til å slippe brøddeigen oppi kjelen. Det blir oftest igjen litt deig på håndkleet og deigen oppi kjelen har langt fra en glatt overflate. Det gjør ingenting, så lenge deigen er sånn noenlunde jevnt fordelt. Jeg setter på igjen lokket og plasserer kjelen på rist på nestnederste nivå i stekeovnen. Brødet stekes med lokket på i 30 minutter. Da tar jeg av lokket og steker videre i ytterligere 20-30 minutter. Når brødet har fått en mørk og fin skorpe tar jeg kjelen ut av ovnen og velter brødet ut på en rist for avkjøling.

Lang forklaring på et enkelt brød. For det er virkelig enkelt. Vi lager det nesten hver eneste helg og er like fornøyd hver gang. Just do it!

5 om dagen - Gulrotkake

Jeg er svært privilgert som bor i et nabolag med babyer og dertilhørende mammaer i (nesten) annethvert hus. Et par av disse har dratt igang en barselgruppe som møtes for trilling og påfølgende lunsj. Nybakte mødre er fine matgjester. Jenter som bærer, løfter, krabber og triller 24/7, og som egenhendig forer opp små troll som vokser i turbofart, de pirker ikke i maten eller ber om grønn salat og vann. Jeg benyttet anledningen til å lage en gulrotkake som ikke passer kalorihysterikere, men som smaker deretter. Dersom kaloriene gir dårlig samvittighet kan man dessuten holde fokus på de sunne gulrøttene. Det gjelder jo å tenke positivt. 5 om dagen!

Gulrøtter er som kjent sunne saker. Vi snakker styrket immunforsvar, glattere hud, godt syn, senket kolesterolnivå og velfungerende mage, samt forebygging av kreft, betennelser og hjerteproblemer. Med mer. Det er med andre ord bare å hive innpå.

Jeg skal ikke påstå at gulrotens eminente helsefremmende egenskaper kan legitimere massive mengder smør, sukker og sjokolade. Men jeg kan helt klart argumentere for at gulrotkaken som beskrives under smaker godt.

Gulrotkaken er basert på en oppskrift fra interiørbutikken R.O.O.M og sto visstnok på trykk i KK for en tid tilbake. Oppskriften på krem er voldsom. Jeg smurte på et tykt lag, som selv i mine øyne balanserte hårfint på grensen mellom godt og kvalmende. Og likevel fikk jeg mye til overs. 2/3 holder nok lenge, og jeg tviler på at noen vil klage dersom man nøyer seg med halvparten.

Gulrotkake fra R.O.O.M

Bunn av
3 store egg
2,5 dl matolje
350 gram sukker
2 ts vaniljesukker
2 ts kanel
0.5 ts muskat
0.5 ss natron
0.5 ss bakepulver
325 gram hvetemel
100 g kokesjokolade
400 g gulrot
1.5 eple

Ostekrem
200 gram smør
500 gram melis
400 gram kremost naturell (Jeg brukte Philadelphia)
3 ss vaniljesukker

Egg, olje og sukker piskes sammen til massen blir lys. Sikt i de tørre ingrediensene. Hakk kokesjokolade og rør inn. Riv gulrot og eple og rør inn. Ha røren i en bakepapirkledd langpanne. Oppskriften foreslår å bruke en 20x30 form, jeg brukte en 24x34. Stek på rist midt i ovnen på 180 grader. I oppskriften står det at den skal steke i 60 minutter, men min kake var ferdig allerede etter 45 minutter. Hvelv den ferdigstekte kaken ut av langpannen og over på en rist og ta av bakepapir før den avkjøles.

Ostekremen lages ved å røre sammen smør (helst romtemperert) og melis, før vaniljesukker og kremost piskes inn. Smøres på kaken når kaken er avkjølt.

Myntesirup

Min mor har en flott mynteplante. Mens urtene i mitt eget hjem har en lei tendens til å dø like raskt som alt annet grønt her i huset, har min mor grønne fingre som får krydderurtene til å vokse gjennom hele sommeren. Hun er også flink til å bruke urtene og har blant annet en fin oppskrift på myntesirup. Denne har konsistens som saft, men er intens og søt som sirup.

Myntesirup

5 dl sukker

1 solid neve mynte

1 liter vann

Ha alle ingrediensene i en kjele og kok i 5 minutter. Skru av varmen og la det stå å trekke i ytterligere 30 minutter. Slå gjennom en sil og ha i glass.

Server som drikke, 1 del myntesirup og 4 deler farris. Hvis du slår på stortromma og inviterer til flereretters middag kan den også brukes som en mojito inspirert palate cleanser (hva heter palate cleanser på norsk egentlig?) ved å blande med finknust is og litt lime.

Ingenting i veien for å tviholde på sen-sommerfølelsen selv på regntunge høstdager

7 retter, signert Eyvind Hellstrøm

I anledning Oslo bokfestival inntok Eyvind Hellstrøm kjøkkenet på restaurant Argent for å gjenskape en 7-retter fra Bagatelle. Og for å promotere sin nye bok "Bagatelle. Hellstrøms siste måltid"

Min snille venninne M sa seg villig til å passe de to søte trollungene våre og dermed var det duket for årets første date. Med 100-150 gjester som skulle ha mat samtidig, og med et, for kjøkkensjef Hellstrøm, ukjent kjøkken, kunne arrangementet på Operaen aldri bli lik en restaurantopplevelse på Bagatelle. Men med stor respekt for Eyvind Hellstrøm og hans prestasjoner gjennom mange år var forventningene likevel store.

Vi ladet opp med en gjettekonkurranse med tema "hva vil vi få servert i kveld". Min mann gjettet vaktel eller vaktelegg, krabbe, kveite fra Hjelmeland, foie gras, lam og sopp. Det skulle vise seg å være nesten full pott.

På menyen sto følgende:

Tartare og carpaccio på salma laks, løyrom og pocherte vaktelegg En start som neppe blåste noen overende, men en fin liten sak som ble spennende først og fremst gjennom tekstur og konsistens. Laksen ville kanskje smakt enda bedre dersom den hadde fått følge av bittelitt mer syrlighet. Men stort pluss for knasende, sprø og gode rugbrødskiver.

Tomat- og krabbesalat En av kveldens høydepunkt. Tynne lag av tomat som til forveksling ligner en skive laks og god krabbesalat i følge med et hint av anis, den runde smaken av avocado, en søt puré av tomat og varmende krydder etter eget ønske.

Kamskjell "à la plancha" med endive og ingefær. Jeg er svak for kamskjell og elsker ingefær, så ikke overraskende ble dette min favoritt. Mitt kamskjell var perfekt stekt, silkemyk i midten og med en smakfull sprø skorpe. Søtsmaken i kamskjellet ble fremhevet av den kremete sausen, og ingefær og den litt bitre smaken av endive skapte en fin kontrast. Det hadde kanskje holdt å bruke halvparten så mye ingefær, men helhetsinntrykket var nam nam nam.

Grillet kveite, ratatouille, aromasmør. Neste post på programmet var fisk. Siden fisk sjelden står på menyen hjemme hos oss, gledet jeg meg stort. Dessverre var fiskeretten en liten nedtur. Kveiten, som min mann helt riktig hadde gjettet var fra Hjelmeland, var i underkant lite stekt. Kelneren argumenterte for at fisken skulle være svært forsiktig stekt, men flere gjester var likevel misfornøyd og rosa fiskestykker med geleaktig konsistens ble sendt tilbake på kjøkkenet. Hvitløkssmaken ble også i overkant dominerende. Fint for min mann som ikke liker smaken av fisk, men ikke så fint for de av gjestene som forventet smak av kveite. Jeg er også litt skeptisk til servering av fisk med flere mindre bein. Dersom fisken hadde vært litt bedre (mere) stekt ville trolig jobben vært enklere, men fokuset på maten forsvant litt i bestrebelsene med å fjerne fisk fra bein med kniv og gaffel.

Varm "foie gras" med fersken og sarawak-pepper. Jeg liker smaken av stekt gåselever. Eller andelever, som i dette tilfellet. Men måten den ekslusive råvaren fremstilles på gir meg en bismak. Jeg er ikke mer politisk korrekt enn at jeg spiser foie gras når jeg får det servert, men jeg har aldri kjøpt det selv. Og jeg vil applaudere et eventuelt fremtidig forbud mot tvangsforing av gås og and. Hellstrøms andelever var mektig. Jeg nøt hver en bit, men flere andre gjester lot halve herligheten ligge igjen på tallerkenen. Synd, særlig med tanke på anstrengelsene som ligger bak retten - også før råvaren havner på kjøkkenet. Denne retten kunne også hatt godt av litt mer syrlighet. Fersken er godt, men kunne med fordel vært erstattet av en syrligere frukt.

Årets ferske lam - carré og sadel, med soppfrikasé og høstens grønnsaker. Herlig norsk lam må bli en suksess. Det ble det også i dette tilfellet. Mitt kjøtt var perfekt stekt, mørt og smakfult og fettet var sprøtt og knasende. En anelse mer salt hadde fremhevet smakene enda mer, og lammesjyen var litt tam. Men soppen var nydelig og kompanserte lang på vei for mangel på smak i sjyen. Jeg får aldri så godt lam ute som den min mann lager, men dette var en utmerket avslutning på en spennende reise gjennom Bagatell-mesterens signaturretter.

Det ble nemlig ingen sjokoladeterte med karamellkrem til dessert på oss. Etter nærmere fem timer til bords var det på tide å dra hjem til barn og barnevakt. En søtmons som meg går nødig glipp av dessert, men tatt i betraktning helgens totale inntak av mat var det trolig til det beste.

Kort oppsummert var det en fin-fin kveld og en god matopplevelse. Selv om utførelsen av enklte retter kunne vært ett eller to små hakk bedre var det en flott fortelling om Eyvind Hellstrøm, hans kjærlighet for flotte råvarer og enkel, ærlig mat. Jeg er fortsatt litt lei meg for at jeg aldri fikk oppleve Bagatell, men jeg holder en knapp på at Hellstrøm etterhvert vil returnere til restaurant-Norge.

Chili con carne

Chiligryte med kjøtt. Rett og slett. En enkel sak som varmer på kjølige høstkvelder. Kjapt å lage, basert på billige ingredienser. Min chili con carne er en relativt moderat sak. Lett prikking på tunga, men ikke nok til å fremprovosere svette panner og uvanlig høye inntak av vann. De som ønsker seg en mildere variant kan bruke mindre chili, kutte ut tabasco og eventuelt servere maten med en klatt rømme. Vil du har mer action kan du øke antallet chili til 2 eller 3.

Eventuelle rester smaker bra i en tortilla-wrap som lunsj dagen derpå.

Chili con carne

400 g kjøttdeig

1 middels stor løk

3 fedd hvitløk

1 chili (eller o.5 for en mildere variant)

2 ss smaksnøytral olje

1 boks hermetiske tomater

2 ss tomatpuré

1 ss sukker

1 boks hermetiske kidneybønner

Noen dråper tabasco-saus

0.5-1 ts spisskummen

Salt & pepper

Kutt løk og ha i en gryte med 1 ss olje på middels høy varme. La det surre til løken blir blank. Stek i mellomtiden kjøttdeigen i en panne med 1 ss olje. Ha i finhakket hvitløk og chili i gryta og la det surre et minutt før du tilsetter den stekte kjøttdeigen og hermetiske tomater. Smak til med tomatpuré og sukker, tabasco og spisskummen. La det småkoke i 5 minutter. Ha i kidneybønnene og smak til med salt og pepper. La det koke videre i 1 - 2 minutter til bønnene er gjennomvarme.

Server med brød eller ris. Og eventuelt litt rømme. Sett gjerne frem en bolle tortilla chips, crunchy chips gir en fin kontrast til chilien.

Trollkrem

Høsten må være enhver matelskers favorittårstid. Tiden for ferskt lammejøtt, kantareller, norske grønnsaker, frukt fra hagen, viltkjøtt og alskens typer bær. Tiden hvor man ikke er prisgitt innkjøpsansvarlige i matbutikkene, men selv kan gå ut i skogen og hente prima råvarer. Tiden for jegere og sankere. Og nå er det tid for tyttebær.

Min mor lager en fantastisk søt og god trollkrem. Det er noe spesielt med mat som er knyttet til en spesiell årstid. Etter å ha gledet meg til trollkrem helt siden i fjor høst smaker det fantastisk. Så selv om det ikke er noe i veien for å fryse ned tyttebær og lage trollkrem jevnt og trutt gjennom hele året ligger noe av magien kanskje i å spare opplevelsen til noen få utvalgte høstkvelder.

Denne trollkremen er søt. Uimotståelig søt, vil jeg hevde. Men har du problemer med å forsvare store inntak av sukker bør du heller fokusere på hvor bra det er å spise tyttebær. Tyttebær inneholder mye e-vitamin og (andre) antioksidanter, og er dermed bra for immunforsvaret, som forebygging av kreft og av hjerte- og karsykdommer. Slik sett er "litt" sukker en lav pris å betale. (Selv om det strengt tatt også er mulig å spise tyttebær uten sukker...)

Trollkrem

(4-6 porsjoner)

2 eggehviter
3-4 dl sukker
2 dl tyttebær

Kjør eggehviter og sukker i mikser på høy hastighet et drøyt minutt. Ha i tyttebærene og kjør videre et par minutter. Bruk en stor bolle slik at du får mye luft inn i kremen.

Frosne bær funker utmerket. Ferske også, selvfølgelig. Godt modne tyttebær, som etter flere dager i kjøleskap har mye saft, kan imidlertid gjøre at kremen blir litt mindre luftig.

Server som den er, eller med vaniljesaus.