Operasjon Sur Deig, dag 1

Jeg har innledet Operasjon Surdeig. En grå gugge av rugmel og vann står nå og godgjør seg på kjøkkenbenken. Slik jeg har skjønt det vil guggen trenge mye kjærlig omsorg i dagene som kommer. Vi vurderte på et tidspunkt å anskaffe en valp nå som jeg er hjemme i permisjon. Det ble ingen valp, men dette blir kanskje litt som å ha et kjæledyr i hus likevel. Regelmessig mating og risting, og ellers varme og ro.

To be continued...

Testing testing: Wok med svin og koriander

Thai-inspirert mat kommer høyt opp på lista over mine favoritter. Koriander, lime og ingefær. Østerssaus, fiskesaus og kokosmelk. Sitrongress, kaffir lime og thai basilikum. Fantastiske smakskombinasjoner. Som jeg dessverre har liten kunnskap om. Jeg savner Sushi Deluxe sin paneng med kylling. Mitt forsøk på å lage en kopi ble ikke helt vellykket. Men - gamle slagord fra barneskolen gjelder fortsatt. Øvelse gjør (forhåpentligvis!) mester. Wok-pannen og jeg skal bli venner. Det har jeg bestemt.

Gårsdagens utgangspunkt var to stykker ytrefilet av svin, en potte koriander og en pakke rød chili. Resultatet kunne absolutt spises, men jeg trenger nok mer trening for å unngå å oversteke kjøttet. Note to self: ha alt klart før wokingen begynner. Kutting av grønnsaker mens rester av marinaden blir liggende i en super-varm wok genererer mye ekstra arbeid. Jeg brukte sikkert 15 minutter på å fjerne forkullede chili-rester før jeg kunne steke grønnsakene...

Smakene fungerte bra, og med litt wok-trening vil også konsistensen på kjøttet bli riktig. Dette er mat som kan forberedes kvelden før, slik at maten kan komme raskt på bordet en travel ettermiddag. Kjøttet kan med fordel ligge i marinaden over natten og oppkuttede grønnsaker står seg i lufttette bokser. I kjøleskap, selvfølgelig.

Her er oppskriften:

Wok med svin og koriander

300 g svinefilet

Marinade av

3 ss soyasaus

2 ss østerssaus

saften av 1 lime

en neve finhakket koriander

1 rød chili

Skjær smale stykker av svinefilet og legg i marinaden. La stå i minst 1 time.

Grønnsaker

0.5 squash
1 liten rødløk
1 rød paprika
2 vårløk

Skjær grønnsakene i omtrentlig like store stykker. Legg vårløken for seg, den skal stekes kortere tid enn resten.

Wok
Sett wok-pannen på høy varme, tilsett smaknøytral olje når woken er varm. Stek kjøttet i 3 omganger, i drøyt 30 sekunder. Fjern rester av marinaden fra pannen. Ha i alle grønnsakene minus vårløk. Sørg for bevegelse i pannen og stek grønnsakene i 3 minutter. Tilsett vårløk og stek i ytterligere 30 sekunder. Tilsett kjøttet og restene av marinaden og la trekke i ett minutt eller to.

Server med dryss av koriander og nudler eller ris.

Svinekjøtt i marinade

Grønnsaker og koriander

Mammas eplekake

Før vi flyttet ut til huset ved skogen bodde vi i Gamlebyen. Ikke langt unna Torgerstuen kafé. Som vi ofte besøkte, primært for å få en bit av deres særdeles gode eplekake. Nå må vi lage eplekakene våre selv, men det er jo ikke vanskelig. En enkel sak å røre sammen når noen stikker innom for å ta en kaffe og lufte barna en søndag formiddag.

Jeg bruker en oppskrift jeg har fått av min mor. Den er ganske lik kaken til søstrene Torgerstuen: lett og saftig i bunn, sprø og søt i topp. Her er oppskriften:

Mammas eplekake

3 egg

250 g sukker

50 g smør

2 dl melk

2.5 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

250 g hvetemel

Eplebåter fra ca 4 epler (jeg foretrekker å bruke syrlige grønne, f.eks. Granny Smith)

Sukker og kanel til å strø på

Visp eggedosis. Smelt smør og hell i melk. Sikt de tørre ingediensene på eggedosisen, rør forsiktig i blandingen av melk og smør. Hell røren i en form dekt med bakepapir. Jeg bruker en 24x34 Koncis ovnsform i stål fra Ikea (det fungerer sikkert med en langpanne også, selv om langpanner er større). Legg på eplebåtene. Strø til slutt på rikelig med sukker og kanel. Stekes på 180 grader en drøy halvtime.

Server som på Torgerstuen - med vaniljeis, en skive appelsin og et mynteblad.

Det beste jeg vet

Det beste jeg vet er lam slik det tilberedes av min mann. Derfor gjorde det ingenting at jeg heller ikke i dag fikk noen telefon fra Norsk Tipping, jeg fikk nemlig servert ukens utvilsomme kulinariske høydepunkt: Lammeribbe med ytrefilet fra Hallingskarvet gourmetlam. Ytrefileten tilfalt undertegnede, jeg er velsignet med en svært generøs livsledsager og huskokk. En herlig smakfull stekeskorpe, mørt og rosa kjøtt, søte ovnsstekte rotgrønnsaker i perfekt kombinasjon med chèvre, hvitløk og rømme. Og snart er det lammesesong!

Oppskrift finnes her.

Helgefrokost med amerikanske pannekaker

Helgefrokosten er en institusjon her hjemme. Godt brød, kaffe og aviser, eggerøre eller speilegg, bacon, avocado, tomater, kanskje en caprese, appelsinjuice og god tid. De siste to årene har dette opplegget imidlertid blitt ufordret av en alternativ variant. Den er introdusert til huset av våre nye familiemedlemmer og ser omtrentlig slik ut: all tilgjengelig mat kastes på gulvet, melkeglass veltes utover bordet, avisen blir spist på og en spesial-shake av bacon, yoghurt, avispapir og eggerøre røres raskt sammen oppi det nå tomme melkeglasset. Og alt dette skal skje på tid. Målstreken nås ved å reise seg opp i stolen og rope "feeerdig!". Vår datters imponerende personlige rekord ligger på godt under fem minutter. Men i likhet med andre institusjoner som fra tid til annen møter litt motbør fra yngre og mer radikale krefter, skal også den tradisjonelle helgefrokosten bestå. Den må bare suppleres med en god dose tålmodighet.

Amerikanske pannekaker har ved et par anledninger hatt gjesteopptreden ved helgefrokosten. For å være helt ærlig syns jeg at amerikanske pannekaker kan være litt smakløse. Derfor bruker jeg surmelk og en del sukker i røren, med det resultat at pannekakene ligner norske sveler eller lapper. Som jo er bedre enn pannekaker. Men det føles på en måte mer legitimt å servere pannekaker enn sveler til frokost. Uansett, her er oppskriften:

Amerikanske pannekaker

4 dl kulturmelk
50 g smeltet smør
2 egg
5 dl hvetemel
1 ts natron
4 ss sukker
1 ts salt

Eggene piskes lett og røres sammen med kulturmelk og smeltet smør. Tilsett de tørre ingrediensene og rør lett sammen til en røre. Stekes i smaksnøytral olje på middels varme. Snu pannekakene når de bobler på oversiden og er gyldene under. Server med lønnesirup.

Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før?

På bloggen Mat på bordet fant jeg denne oppskriften på brød. Så utrolig enkelt! Visst tar det litt tid fra man setter igang til brødet står på bordet (altså ikke et alternativ de morgenene vi står opp og oppdager at det ikke er brød igjen til barnehage-matpakka). Men målt i arbeidsinnsats er det hele latterlig enkelt. Mannen som har utviklet oppskriften, Jim Lahey fra The Sullivan Street Bakery, påstår at en 6-åring kan lage dette brødet. Personlig er jeg litt skeptisk til å la barn håndtere glovarme jerngryter, men rent bortsett fra det har han et poeng.

Jeg skal ikke gjenta oppskriften som synes å gå som en farsott gjennom den matinteresserte delen av Blogglandia. Den er godt beskrevet i den originale artikkelen i New York Times, i videoen med Lahey på youtube og i Mat på bordet. Jeg vil bare rapportere om at oppskriften funker, er like enkelt som det påstås og at brødet smaker godt.

Merk dog at Clotilde Dusolier på Chocolate & Zucchini beskriver visse problemer med oppskriften, og lyktes først på tredje forsøk. Hun er imidlertid surdeigfanatiker.

Gjesteblogger: Stekte kantareller

Min mann har, som nevnt, funnet gull i skogen. Flere kilo store, saftige, aromatiske og helt ferske kantareller. Jeg sjekket utvalget på Meny i går, der kostet gullet 149 kroner kiloen. Og de var ganske små og åpenbart ikke helt ferske. Hvilken luksus det er å bo i skogen! Jeg vet imidlertid null og niks om steking av sopp. Det er derfor på sin plass å gi ordet til min mann:

Først av alt finner jeg frem grillpannen og et godt landbrød. Et par skiver landbrød legges på en varm grillpanne og disse gis en god omgang til de har fått en fint grillmønster på begge sider.

Soppen stekes på middels høy varme. Bruk først nøytral olje og ikke ha for mange sopp i pannen samtidig - for mange sopp kjøler ned pannen og du ender opp med kokte kantareller (ikke snadder!). La soppen få ligge i ro og surre i oljen. Ikke fall for fristelsen til å riste i pannen eller røre rundt, dette vil også føre til koking av kantarellene (som altså ikke er snadder).

Etter et par minutter tilføres godt smør og du kan nå riste i pannen/røre rundt slik at hele kantarellen blir stekt og får den gyldne gode overflaten smøret gir. Salt og pepper må til. Jeg pleier også å tilføre litt hvitløk på dette tidspunktet, men det er en smakssak. Ett minutt etter smør og evt hvitløk er tilført er det bare å legge dem på et kjøkkenpapir slik at de ikke blir for bløte når du legger dem på brødet.

Så er det bare å fordele kantarellene på de ferdig grillede landbrødene, strø fersk revet parmesan over og servere retten med et smil.

Nok en hyllest til bær: Pavlova

Jeg har sans for retter som fremhever råvarene. Det enkle er, som kjent, ofte det beste. Pavolva er en enkel kake eller dessert med få hemmeligheter. Marengsen skal smake marengs, kremen skal smake krem og bærene skal smake slik de gjør når de kommer rett inn fra skogen.

Man kan selvfølgelig eksperimentere. Med sjokolade og ulike typer eddik i marengsen. Med vanilje, lavendel og sitron i kremen. Men på denne tiden av året bør bærene få spille førstefiolin. Så kan man heller jazze opp krem og bunn til vinteren, når tilfanget av bær er å finne i fryseren.

Av samme grunn velger jeg en relativt lav marengsbunn. Oppskriften under kan gjerne dobles for slik å lage en større bunn. Mengden krem kan selvfølgelig også endres.

Pavlova med blåbær og bringebær

4 eggehviter

200 g sukker

0.5 ts salt

2 ts maizena

2 ts balsamicoeddik

3 dl kremfløte

0.5 ts vaniljesukker

1 ss sukker til krem

300 g friske bringebær

100 g blåbær

Pisk eggehviter og salt stivt. Tilsett sukker og pisk til massen blir seig og sukkeret er smeltet. Rør inn maizena og balsamicoeddik. Hell marengsmassen på et bakepapirkledd stekebrett og bruk en slikkepott til å forme en kakebunn. Stekes i 150 grader i ca 1 time. Bunnen skal være seig inni og helt sprø utenpå. La kaken avkjøles inni ovnen etter steking med ovnsdøren på gløtt.

Når kaken er avkjølt legges den på et serveringsfat. Pisk krem av fløte, vaniljesukker og litt sukker. Fordel kremen på kaken. Legg på rikelig med friske bær og server!

Bringebærmuffins med hvit sjokolade og rom

Jeg har laget muffins sammen med min datter. Jeg måler opp, og hun knekker egg, heller i og rører. Og prøvesmaker. I dag gikk smakingen over alle støvleskaft. Som forventet. Muffins med bringebær OG hvit sjokolade liksom... (Hun smakte imidlertid ikke på rom, bare så det er klart.) Det ble bare så vidt igjen nok til at røren ble sånn cirka slik den skulle være. Og det er slik:

Bringebærmuffins med hvit sjokolade og rom

(ca 20 små)

300 g mel

2 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

150 g sukker

2 egg

2 dl melk

50 g smør

80 g hvit sjokolade

150 g bringebær

2 ss brun rom

Brunt sukker

Bland mel, bakepulver, vaniljesukker og sukker. Smelt smør, ha i melk og tilsett vispet egg. Bland dette lett inn i de tørre ingrediensene. Ha i rom, hakket hvit sjokolade og bringebær (jeg deler bærene i to). Fordel i muffinsformer og strø over litt brunt sukker. Stek på 200 grader i 30 minutter.

Pasta med scampi

Denne uken er det min mann som har ansvaret for middagene. Vi kjører en ordning med middagsansvar annenhver uke. Demokratisk og fint. Politisk korrekt likestilling. Min mann er en langt bedre kokk enn det jeg er. Jeg kompenserer etter beste evne med kaker og denslags. Typisk.

Uansett: uken startet med en nykommer. Pasta med scampi. Vi spiste en barnevennlig variant, men for de som ikke trenger å mette barne-mager kan man med fordel dra på med ekstra chili og hvitvin. Det blir helt klart et snarlig gjensyn.

Pasta med scampi

500 g scampi (rå)

150 g babyspinat

500 g cherryomater

1 dl basilikum

1 dl hvitvin

4 ss olivenolje

3 fedd hvitløk

1 stk grønn chili

400 g spaghetti

salt&pepper

Kok pasta.

Finkuttet chili og hvitløk stekes i 3 ss olivenolje på lav varme til det blir blankt. Tilsett cherrytomater delt i to og stek i 3 minutter. Ha så i babyspinat og grovhakket basilikum, før hvitvinen helles på. Slå av varmen og la det surre under lokk i noen minutter.

Scampiene renses og stekes på middels sterk varme i 1 ss olivenolje til de er rosa, ca 1 minutt på hver side.

Skyll den ferdigkokte pastaen i rennende vann. Bland scampiene i tomat-blandingen, smak til med salt&pepper og hell over pastaen.

Spis!

Min mann kom nettopp hjem...

med dette:

Nå blir det sopp-fest i heimen!

Oliviers & Co på Storo

Jeg kan like gjerne innrømme det med det samme: jeg vet fint lite om oliven. Og olivenolje. Jeg vet at det er grønne og sorte oliven og at noen smaker godt, mens andre ikke smaker i det hele tatt. Jeg vet at det finnes dyr og billig olivenolje. Og at prisen gjerne henger sammen med kvalitet. Jeg vet at vi for noen år siden hadde en olje fra Oliviers & Co i Stavanger, og at denne smakte fantastisk mye bedre enn de vi har hatt siden. And that's about it.

Nå har Oliviers & Co åpnet ny butikk på Storo Storsenter. Et helt lite eldorado av olivenoljer som får Ybarra og de andre variantene på dagligvarebutikkene til å fremstå som smakløs rapsolje. Dessuten har de nydelig balsamico og spennende kryddersalt. Med mere. Betjeningen er kunnskapsrik og imøtekommende. Og tålmodig. Jeg hadde hundre spørsmål og lett beslutningsvegring, men fikk kyndig veiledning mens jeg smakte på olje etter olje. Da jeg til slutt konkluderte med å gå for en relativt mild fransk variant, grep min snille mor (som var med på shopping) resolutt tak i flasken og puttet den i en gavepose sammen med flere andre godsaker. En gave i anledning det tidligere omtalte papirbryllupet. Takk, snille gode mamma !

Godsakene, som tilslutt fylte to poser, ble testet ut i helgen.

Olivenoljen er en Château de Panisse fra Aix-en-Provance i Provence. Smaken skal ha hint av mandel, pære og eple. At oljen er laget av oliventypene aglandau og verdale sier meg ikke så mye, men forteller meg om ikke annet at jeg har mye å lære. Oljen hevet kvaliteten på en allerede velsmakende caprese med mange hakk. Vår nye venn fra Middelhavet vil nok bli et kjærkomment innslag på middagsbordet utover høsten.

Vi fikk også et kryddersalt bestående av tørket havsalt, merian, tomat, gressløk og løk. Som på anbefaling fra butikken ble blandet med en olivenolje med basilikum. Ikke overraskende (særlig tatt i betraktning at vi allerede hadde prøvesmakt i butikken...) passet smakene perfekt sammen. Fin-fin dressing på salater og pasta, men heller ikke dumt i kombinasjon med et godt brød. Litt oppskåret surdeigsbrød og en skål med kryddersalt og olje er en grei sak å slenge på bordet når man får gjester og det fortsatt gjenstår en del arbeid på kjøkkenet før maten er klar.

De andre posene med kryddersalt og glasset med oliven (forøvrig av typen Nocellara del Belice...) er foreløpig ikke tatt i bruk, men vil nok også utløse tilsvarende begeistring - tatt i betraktning kvaliteten på de øvrige produktene.

Spesialforretninger, lik Oliviers & Co, skal man ta godt vare på. Syns jeg. Ikke bare leverer de produkter som dagligvare-mafiaen ikke har i sitt sortiment. De har også kunnskap om det de selger. Jeg lærte faktisk en hel del om oliven og olivenolje i løpet av besøket på Storo. Og entusiasmen som selgeren viste for sine varer smittet over på meg. Jeg kjenner at jeg har lyst til å kjøpe en bok om oliven. Lære om ulike typer. Om hvordan oliven utvikler seg gjennom en sesong. Om fremstilling og lagring av olje. Om forskjeller mellom franske og italienske produkter. Og så videre. Men mest av alt har jeg lyst til å smake mer. Så Oliviers & Co: I'll be coming back for more.

Olivenolje, Château de Panisse

Urtesalt og olivenolje med basilikum

Pannekaker

Alle nordmenn har et forhold til pannekaker. Jeg velger derfor å se på pannekaker som en del av norsk mattradisjon. Da jeg vokste opp var onsdager ukens kulinariske høydepunkt. Onsdager var nemlig pannekake-dag. Pannekaker og tomatsuppe. I dag har jeg en noe mer avdempet entusiasme for pannekaker som middag. Visst er det godt, men passer det ikke egentlig bedre som dessert? Like fullt står pannekaker stadig på menyen her hjemme. Primært grunnet en uslåelig kombinasjonen av at det er kjapt av lage av ingredienser som alltid står klare i kjøleskapet og at min datter liker det. En medfølgende tomatsuppe ville dratt opp sunnhetsfaktoren på pannekake-middagen. Den kombinasjonen har imidlertid ikke slått helt ann i heimen. Min datter velger å ikke forholde seg til mat hun opplever som vanskelig å spise. Min mann responderer på forslag om tomatsuppe med et skeptisk blikk. Og sånn objektivt sett er det kanskje smaker som ikke åpenbart går perfekt sammen.

Pannekaker er et globalt fenomen. Jeg har spist banana-pancake på en backpacker-café i India, pannekaker med lønnesirup i en kantine i New York og crêpes på et creperie i ... London (her burde jeg kanskje skrevet Paris, men det ville i så fall vært en løgn). Den norske varianten er ikke ulike franske crêpes, men våre pannekaker er tykkere og (etter min mening) mer smakfulle.

Jeg lager oftest pannekaker uten oppskrift. Men de blir et par hakk bedre dersom jeg bruker min manns oppskrift. Den følger her:

Pannekaker

3 egg

2.5 dl hvetemel

5.5 dl melk

1 ts salt

2 ss sukker

1 ts vaniljesukker

1 ss smeltet smør

Bland sammen alt det tørre, spe i melken, ha i egg og smeltet smør. Stek på middels høy varme.

Neste gang jeg skal lage pannekaker vil jeg imidlertid prøve en litt sunnere frokost-variant. På bloggen Henriette sin har jeg funnet en variant som ser ut til å være saftig og god - med havregryn og cottage cheese. Oppskriften ligger her.

En fiske-opplevelse

Det kommer ikke til å bli mange innlegg om fisk på denne bloggen. Husets sjefskokk (les: min mann) spiser nemlig ikke fisk og jeg bruker sjelden tid på å lage mat som jeg må spise alene. Nå kommer imidlertid et innlegg om fisk.

I går ble jeg nemlig invitert på fiskemiddag av en god venninne. Ovnsbakt laks i en koriander-, chili- og ingefær-marinade basert på soyaolje og fiskesaus. Med ris og grønnsaker. Jeg har hatt en grunnleggende skepsis til laks etter å ha fått servert tørre varianter litt for ofte. Men min venninnes utgave feide all tvil av banen - den var super-saftig og svært smakfull. Hemmeligheten er vel, som alltid, gode råvarer, varsomhet med varmen og smarte smakssammenestninger.

Takk M!

Sjokolademuffins med sjokoladebiter

eller Chocolate Chip Muffins.

På jobb er det populært med fredagskaffe. Slik jeg kjenner konseptet betyr det egentlig kake. På en fredag. Det å være hjemme med barn må i aller høyeste grad betegnes som en jobb. (Enkelte dager hjemme fremstår kontorjobben som rene ferien til sammenligning). Dermed ser jeg ingen grunn til at konseptet fredagskaffe skal utgå i perioden jeg er hjemme. På kontorjobben deles på ansvaret for fredagskaffen (les: kaken) på demokratisk vis blant de ansatte. Kan hende vitner det om dårlige lederegenskaper, men her hjemme velger jeg å ta alt ansvaret selv. Min sønn ville utvilsomt gått løs på en slik oppgave med iver og pågangsmot, men jeg mistenker at det vil medføre i overkant mye opprydningsarbeid dersom babyen fikk fri tilgang til kjøleskap og kjøkkenskuff.

Kake i langpanne er en gjenganger på jobb. Tatt i betraktning antallet ansatte her hjemme blir langpanne litt voldsomt. En kjapp liten omgang muffins fremstår slik sett som et bedre alternativ. Jeg har funnet en fin oppskrift på sjokolademuffins av Chrisopher Sjuve. Oppskriften ligger her, men jeg gjengir den likegodt:

Sjokolademuffins med sjokoladebiter

100 g smør

2 egg

2 dl sukker

4 dl hvetemel

1,5 ts bakepulver

1 ts salt

3 ss kakao

2 ts vaniljesukker

1 dl melk

100 g kokesjokolade

Det første som må gjøres er å legge kokesjokoladen i fryseren (hvis du ikke allerede har kald sjokolade i kjøleskapet). Dette bør fortrinnsvis gjøres 20-30 minutter før du starter bakingen.

Smelt smøret og hell i melken. Pisk eggedosis. Bland sammen smør og melk med eggedosis og de tørre ingrediensene. Fyll røren i muffinsformer, fortrinnsvis i muffins-stekebrett. Ta frem den kalde kokesjokoladen og knekk denne i små biter som fordeles på røren i formene. Stek på 200 grader i ca 12 minutter og avkjøl på rist.

Frokost

Jeg så nettopp innslaget på TV2s morgensending hvor professor Birger Svihus argumenterte for at frokosten med fordel kan droppes. Det kan sikkert være en løsning for noen, men jeg fungerer ikke før jeg har fått frokost. Fortrinnsvis noe som er friskt, lett og kjapt. Massive mengder brød og pålegg er ikke min greie. Heller ikke egg, bacon og denslags. Noen spiseskjeer av frokostblandingen Axa Go' Dag og skummet kulturmelk har i mange år vært min favoritt. Og en stor kopp kaffe. Nå som jeg er hjemme, og ikke avhenger av at oppstarten går på autopilot, lager jeg gjerne også noe med frukt eller bær. Slik som en smoothie. En fin sesong-variant er smoothie med skogsbær. Denne varianten er med blåbær, bringebær, litt banan og skummet kultur. Kan hende i overkant syrlig for noen, i så fall kan smakstilsatt Cultura eller Biola være et godt alternativ til kulturmelk.

Tjukk-snipp

Jeg har vokst opp i et hjem hvor mat og matlaging har stått sentralt. Min mor er kokk av yrke og det må vel også sies om min mormor. Siden jeg var barn har begrepet familiehygge vært synonymt med gode matopplevelser, enten rundt middagsbordet, i sofaen en lørdagskveld eller med en god nistepakke i fanget.

Min mormor har et imponerende arsenal av bake-oppskrifter. Som fortsatt brukes flittig, til glede for barn, barnebarn, oldebarn, venner og naboer. En del av disse oppskriftene finnes ikke i moderne kokebøker. Mormor kaller det gammeldags mat. Jeg kaller det tradisjonsmat og har et ønske om å ta vare på oppskifter og teknikker. Blant annet gjennom denne bloggen.

Første runde er tjukk-snipp. En klar favoritt hos min datter, som begynner å mase om "nipp" så snart hun ser sin oldemor. Søtt og godt, og enkelt å håndtere for en liten barneneve. Mormor er rutinert, og har derfor alltid en ladning liggende i fryseren.

Tjukk-snipp

(stor oppskrift)

2 kartonger kremfløte

0.5 liter lettrømme

3.5 dl sukker

6 ts hjortesalt

ca 1200 g hvetemel

Hjortesaltet blandes i lettrømmen. Rør inn fløte og sukker. Tilsett hvetemel til deigen blir samarbeidsvillig. Kjevle ut stykker av deigen til ca 3 mm tykkelse. Lag en lang papp-strimmel som er ca 6 cm bred. Legg denne på den utkjevlede deigen slik at du kan skjære rette streker med et riflet skjærehjul (mormor kaller skjærehjulet en trinse). Legg deretter papp-strimmelen på skrå og skjær slik at du får ruterformede stykker (eller leiver, som min mormor sier). Legg stykkene på stekebrett og strø gjerne på litt sukker. Stekes på 250 grader i 8-10 minutter.

Den ferdig utkjevlede deigen skjæres først på langs med et riflet skjærehjul.

Og så på tvers slik at stykkene, eller leivene, får ruter-form.

Biscotti

Biscotti er som kjent en kjeks fra Italia, eller nærmere bestemt Toscana. Ordet biscotti betyr visstnok "stekt-to-ganger" og det bør derfor ikke komme som en overraskelse på noen at denne kjeksen egentlig skal stekes i to omganger. På den måten blir de super-tørre og holder seg lenge. Siden langvarig oppbevaring av søtsaker sjelden er en problemstilling her hjemme bruker jeg en oppskrift hvor kjeksen kun stekes én gang. Jeg syns de blir tørre nok, men kjeksen spises opp lenge før jeg får sjekket hvordan de holder seg på sikt. Og siden jeg allerede har jukset med stekingen kan jeg like gjerne følge opp med en jukse (n)espresso fra Nestlé til å dyppe biscottien i.

Biscotti

3 egg

200 g sukker

200 g mandelsplitter

2 ts vaniljesukker

1,5 ts bakepulver

0.5 ts salt

Sitronskall av 1 sitron

400 g mel

Pisk eggedosis og vend inn de tørre ingrediensene slik at du får en fast deig. Rull deigen til lange pølser som klemmes lett ned på bakepapiret. Stek på 175 grader i ca 35-40 minutter. Skjær de ferdigstekte pølsene i passe kjeks-stykker umiddelbart etter steking og legg de til tørk et par timer.

Mandler og mango

Som det kanskje fremkommer av tidligere blogg-innlegg er mango en av mine frukt-favoritter. Proppfull av A-vitaminer og samtidig rik på C-vitaminer. Men mest av alt veldig søtt og godt. En oppskjært mango er etter min mening et bra bidrag til frokost eller lunsj, særlig sammen med en neve nøtter. Mandler gir god dose sunt fett, proteiner, B- og E-vitaminer samt jern og andre mineraler. En fin og kjapp start på dagen, eller en energi-boost klokken 12.

Middagstips fra mektige Trine

En svært god inspirasjonskilde til gode, relativt enkle middager er Trines mektige matblogg. Daglige oppdateringer om mat laget av tilgjengelige råvarer, med gode oppskrifter og fine bilder.

Oppskriften på kjøttdeiggrateng med tomater, løk og squash ble testet ut i forrige uke. Tilbakemelding fra mann og datter åpnet for en snarlig reprise, så i dag kjørte vi en runde to. Denne gangen med karbonadedeig. Og mandelpotetmos. Enkelt, rimelig og velsmakende. Og gjennomførbart selv med to ettermiddagsslitne barn på kjøkkenet.

Trines oppskrift finner du her.

Bær au naturel

Sånn apropos bær:

Bær kan brukes til mye. I omformet tilstand, som syltetøy, saft eller gele. I søte bakverk og desserter. Og som smakstilsetting i sauser og denslags. Men hvis man virkelig skal nyte smaken av bærene bør de inntas au naturel. Eller, som her, i all enkelhet sammen med litt frokostblanding og skummelt kultur.

Sistnevnte må forresten klassifiseres som fastfood, dette hiver du sammen før en rekker å si quarterpounder.

Hobby: bær

Jeg er for tiden opptatt av bær.

Rett utenfor stuedøra bugner det av alskens godsaker. Lyser mot meg i sterke farger og ber om å få bli med meg hjem. Det ville vært ufint å avslå. Så jeg bøyer meg ned og kjenner at sanker-mennesket i meg vokser. Kan hende er det et undervurdert ur-innstinkt. Uansett, la meg slå et slag for bærplukking:

1. Bær smaker godt! Blåbær i skogen har mye mer smak enn de store sakene med lyst bær-kjøtt som man kjøper i butikken. Og hjemmelaget syltetøy kan ikke sammenlignes med det industrielle. Sorry Stabburet, men Noras hjemmelagde smaker ikke hjemmelaget.

2. Å plukke bær er bra for hodet. Meditasjon og denslags har aldri vært min greie. Men jeg liker jo å la tankene fly. Og å føle at jeg slapper av sånn tankemessig. Når jeg står der med hodet ned i blåbærlyngen føler jeg at dette må være en slags form for nordisk meditasjon. Neppe dokumentert, men sikkert sunt!

3. Bærplukking er en fin barneaktivitet. Min datter elsker å plukke bær. Hennes forståelse av begrepet "kortreist mat" innebærer at maten går rett fra busken/lyngen og ned i magen, uten å ta turen innom kjøkkenet. Faren er selvsagt at det følger med litt mark og lyng ned i barnemagen, men det får stå sin prøve. Motivasjonen for å gå på tur øker iallefall betraktelig når en liten barnehånd kan forsyne seg fritt av "tringebæj" underveis.

4. Frisk luft er sjelden feil.

5. Det er gratis.

6. Bær er sunt. Veldig sunt. Gammelt nytt, men like fullt noe jeg planlegger å skrive mer om senere.