Lammecarré

Min mann lager mye god mat. Men det er én rett som, etter min mening, overgår alt annet. Jeg simpelthen elsker min manns lam med rotgrønnsaker og chévre. I dag lagde han en grillet variant, og jeg har fått den hemmelige oppskriften.

Lammecarré med rotgrønnsaker og chevré

Fettet på carréene rutes forsiktig opp, før kjøttes smøres med marinade. Marinaden består av
1 ss balsamico

1 dæsj sosikkeolje

2 grovhakkede hvitløksfedd

urter (basilikum og timian/rosmarin)

1 dæsj honning

salt&pepper

Grilles i 10 minutter på hver side.

Rotgrønnsaker (for eksempel, rødbeter, søtpotet, gulrot, sellerirot/pastinakk og kålrot) skjæres i biter og legges i langpanne sammen med sjalottløk og hvitløk. Hell over litt olje, og gjerne også litt honning. Stekes i varmluftsovn på 200 grader i opp til 1 time - avhengig av ovn og størrelse på grønnsakene.

Saus av chevré blandet med lettrømme, litt balsamico og salt. Dette bør stå i kjøleskap en liten halvtime før servering.

Potetmos av mandelpotet, kokt med et par hvitløksbåter i vannet, tilsatt smør, melk, salt&pepper samt en liten neve parmesan.

Lamme-leftovers

Apropos lett og enkel vår-mat:

Restene av en lammestek kan bli en velsmakende kebab. Kjapp å lage og enkel å spise slik fast-food skal være, men sunnere enn den varianten man gjerne plukker med seg på vei hjem fra byen en sen kveld.

Skjær restene av steken i passe porsjons-store biter. Disse freser du i olje på relativ høy varme. Når bitene begynner å bli brune og sprø i kantene er det tid for krydder: Plenty med oregano, et dryss med chili-pulver og litt sitronsaft. Fres videre et par minutter før kjøttet er klart.

Dressing lages av yoghurt, hvitløk, honning og sitronsaft. Server i pita-brød med et salatblad samt litt agurk og tomat. Hakket fersk basilikum på toppen.

Enjoy.

Lett mat

Når våren kommer frister det med lett mat. Lett som i lett å lage, lett som i lett å spise og lett som i lett for kroppen.

Avocado er god lunsj-mat hvis man går for den sunne sorten. Jeg liker å pimpe avocadoen med kaviar, dill og yoghurt. Det blir selvfølgelig best med kvalitets-kaviar og fersk dill, men denne varianten funker også:

Fyll hullet i avocadoen med 1 ss tube-kaviar og 1 ss yoghurt (alternativt rømme eller crème fraîche). Drypp noen dråper sitron over avocadoen, dryss på dill (fersk eller tørket), litt salt og litt pepper.

Som sagt: lett.

Kobe-biff

Kobe-biff regnes som en av verdens mest eksklusive kjøtt-varer. Biffen kommer fra kurasen Wagyu i Japan, hvor kyrne lever et misunnelsesverdig liv før de til slutt havner i delikatesse-diskene. På farmene rundt omkring i Kobe-regionen blir kyrne jevnlig massert med sake og de fores på en spesiell diett som blant annet inkluderer øl. Resultatet er en legendarisk biff som en svært mør, fint marmorert og utrolig smakfull.

Min kjære har snakket om Kobe-biff så lenge jeg har kjent ham. Så da muligheten bød seg i en kjøttbutikk for en tid tilbake slo han til og kjøpte to biffer. For den nette sum av 500 kroner fikk vi to ikke spesielt store stykker av frossen Kobe. Med slike priser vil det være direkte trist å steke vekk smaken. Min kjære stekte biffen raskt, først i olje og så i smør. Siden kjøttet alene er så smakfult, valgte vi å spise det uten annet tilbehør enn stekte poteter og hjemmelaget bernaise.

Det smakte himmelsk. Fantastisk mørt, saftig og smakfult. Hvorvidt smaksopplevelsen er dobbelt så god som en Tyson-biff til halve prisen kan kanskje diskuteres. Men hvis jeg noen gang blir stående fast i heisen sammen med en kjendis-kokk, eller jeg bare føler et generelt behov for å skryte, kan jeg nå fortelle om mitt møte med kua fra Kobe.

Kringle-klassiker

Min mors kringle har fulgt meg gjennom barndommen. På skolefester og idrettsarrangement, ved helgebesøk, i nistepakka på fjelltur, på ettermiddagstur til setra og på helt ordinære hjemme-kvelder.

Opp gjennom min oppvekst har altså et stort antall rykende ferske kringledekte stekeplater med kjøkkenhåndkle over og en kopp melis i midten forlatt heimen. Og stekeplatene har i all hovedsak returnert uten følge av annet spiselig materie enn enkelte smuler og melisflekker.

Kringla er genial fordi den er enkel å transportere, relativt kjapp og enkel å lage (iallefall i følge min mor) og den har en smak som "alle" liker. Hermetegnene er egentlig overflødig. Jeg kjenner ingen som ikke liker fersk gjærbakst. Særlig når den er passe søt og enkel å spise slik som denne.

Kringle
6 dl melk
100 gram margarin
50 gram gjær
2 dl sukker
0.5 ts hjortesalt
Mel til deigen kan eltes uten å klisse

Bland gjær i fingervarm væske, tilsett sukker, hjortesalt og mel. Elt. Heves i halvtime før trilles ut til en lang pølse på omlag 60 centimeter. Kjevle pølsa flat og strø på sukker og kanel. Gjerne også litt vaniljesukker. Rull sammen deigen og legg den i en ring på stekeplata. Klipp hakk i pølsa. Ikke tvers av, men klipp fliker som fortsatt henger fast i bunnen med ca 3 cm mellomrom. Flikene legges vekselsvis til høyre og venstre side. Etterhev i en halvtime før kringla stekes midt i ovnen på 200 grader. 20 minutter minutter senere er kringla klar.